Myra som er på videoene på petblower er i himmelen.
Vår kjære Myra. Momsen. Myris. Mitt lille barn gjennom 15 år og 10 måneder. Pappa og andre nærmeste har et enormt tomrom etter at du mandag 13.juni måtte forlate meg og din flokk med de andre hundene Tordenskjold og Lily. Vi er helt knust. Jeg er knust fordi jeg vet jeg har gjort alt jeg kunne det siste året men at det ikke ville holde. Knust fordi jeg er typen som alltid klarer å fikse opp i problemer, finner løsningene og står på, men her var jeg for første gang helt maktesløs.
Jeg prøver å finne en løsning for å få deg tilbake, men jeg finner ingen. Jeg skulle ønske jeg hadde kreftene til supermann fra 1978 og spinne jorda i revers for å få tiden tilbake sammen med deg. Hvorfor kunne ikke englene bare ha lånt deg for så gitt meg deg tilbake helt frisk. Hvorfor må dette livet være så brutalt?
Jeg er også bitter. Bitter på dette urettferdige livet. Et liv hvor alt det som faktisk betyr noe, mennesker og dyr faktisk må forlate oss, mens alt annet materialisk og annet fasade består. Noen ganger må jeg gå ut i terrassen og se opp mot himmelen. Jeg lurer på om jeg får noen tegn fra deg. Jeg lurer på om du er der og om jeg noen gang kommer til å treffe deg igjen.
Myris. Du var ikke bare spesiell for meg men alle du hadde omgås med. Som Morten Hølland som drev med slede sammen med myra sa: Jeg har ikke møtt noen så spesiell som Myra..hun var alltid glad uansett hvordan dagen var.
Myra ble 15 år og 10 måneder. Fra februar 2022 fikk vite at hun hadde kreft under magen. Denne vokste og vokste veldig fort. I tillegg var det artrose og stivhet som hun utviklet rundt 2020. Likevel fikk hun nesten 2 år ekstra grunnet mange tiltak som jeg gjorde. Hun rakk heldigvis ikke å bli helt dårlig men var dårlig til beins mot slutten. Da tenkte vi at nok er nok.
Jeg snakket ofte til Myra i hverdagene. Hun ble alltid beroliget av min stemme. Her er en video fra 2017 hvor vi hadde kjørt fra Oslo til min tidligere fotobutikk i Drammen og skulle ut av bilen.